Vi kan laga straum med ein leidning og ein magnet, som i ein generator.
Sidan straum er elektron i rørsle, og vi får straum frå kraftverk, tyder det då at elektron susar gjennom leidningsnettet og inn i husa våre?
Kjenner vi spenning og straum produsert i kraftanlegget vårt kan vi rekna ut effekt. Vi danner først eit bilete for å forstå omgrepa spenning, straum og effekt.
Korleis finna forventa produksjon/effekt utifrå vassmengd og fallhøgd.
Når alle elektrona i ein leiar rører seg synkront har vi elektrisk straum. Tal ampere (A) er eit mål for straumstyrken, elektrisitetsmengda, eller tal elektron som rører seg i leiaren per sekund. Straumstyrken er tilsvarande vassmengda som passerer i ein slange.
For å oppretthalde ein straum i ein elektrisk leiar må ein ha ein elektrisk spenningskjelde, for eksempel eit batteri eller ein generator. Spenninga er tilsvarande trykket i ein vasslange. I samband med elektrisitet kan me tenkja på spenning som "elektrontrykket", og såleis medverkande til arbeidsevna.
En uventet feil skjedde under sending, sjekk at e-posten er gyldig.
Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.
www.vasskrafta.no er etablert som eit samarbeid mellom Noregs vassdrags-og energidirektorat (NVE) og Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum